Fjórir

Norrøn Ordbok - fjórir

Betydning av det norrøne ordet "fjórir"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

fjórir
num. adj., fem. fjórar, neut. fjögur (fjugur); gen. fjogurra or fjögurra (fjugurra, n. G. l. i. 77, SkS. 173 B), mod. fjögra; dat. fjórum; acc. masc. fjóra, fem. fjórar, neut. fjögur: [Goth. fidvar; A. S. feover; Engl. four; Hel. fivar; O. H. G. fior; Germ. vier; Swed. fyra; Dan. fire; cp. also Lat. quatuor, Gr. τέσσαρες, Aeol. πίσυρες]:—four (passim). fjögra-manna-far, n. a four-oared boat.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚢᚱᛁᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
adj.
adjective.
A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
dat.
dative.
Engl.
English.
fem.
feminine.
gen.
genitive.
Germ.
German.
gl.
glossary.
Goth.
Gothic.
Gr.
Greek.
Hel.
Heliand.
l.
line.
L.
Linnæus.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
masc.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.
neut.
neuter.
O. H. G.
Old High German.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.

Siterte verk og forfattere:

N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back