Fönn
Norrøn Ordbok - fönn
Betydning av det norrøne ordet "fönn" (eller fǫnn)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- fönn (fǫnn)
- f., gen. fannar, pl. fannir, [cp. Gæl. feonn = white], snow, esp. a heap of snow, Landn. 154, Fms. iii. 93, Sturl. ii. 118, Sd. 164, Karl. 441, 501, n. G. l. i. 291; fannir, heaps of snow, Grett. 111 C, cp. fenna, fann-. In Norway Folge-fonn is the name of a glacier.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan fönn mer nøyaktig skrives som fǫnn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᚢᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Sd.
- Svarfdæla Saga. (D. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)