Forátta
Norrøn Ordbok - forátta
Betydning av det norrøne ordet "forátta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet forátta kan bety:forátta
- forátta
- u, f., an older form forurtir, contr. foróttir, f. pl. occurs,—forutta-laust, Grág. i. 329, 377 (Kb. ii. 42 forótta-laust), 468; forátta-laust, Kb. i. 133, 136; but forátta, Nj. 15, Eb. 40: [Ulf. fra-waurhts = ἁμαρτιά; the etymology of the word seems to be ‘for’ in a privative sense, and ‘verk,’ cp. A. S. forwyrht = peccatum; in the Icel. it is used as a law term]:—a cause of forfeiture, an act whereby the other party has ‘forfeited’ his right, but it is not used in a criminal sense = Germ. verbrechen; ef honum þykkja forurtir til þess, Grág. l. c.: the phrase, forótta-laust or forurta-laust (foryfta-laust, n. G. l. i. 29, is a false reading), sine causa legali, Grág. l. c.: chiefly in divorce cases, the phrase, finna til foráttu, to plead as an excuse, Nj., Eb. l. c.
- forátta
- II. in mod. usage = forað; foráttu-brim, foráttu-veðr, n. a heavy surf, strong gale, etc.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᚢᚱᛅᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- contr.
- contracted.
- cp.
- compare.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- etc.
- et cetera.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Kb.
- Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)