Forátta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Forátta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 forátta

u, f., an older form forurtir, contr. foróttir, f. pl. occurs,—forutta-laust, Grág. i. 329, 377 (Kb. ii. 42 forótta-laust), 468; forátta-laust, Kb. i. 133, 136; but forátta, Nj. 15, Eb. 40: [Ulf. fra-waurhts = ἁμαρτιά; the etymology of the word seems to be ‘for’ in a privative sense, and ‘verk,’ cp. A. S. forwyrht = peccatum; in the Icel. it is used as a law term]:—a cause of forfeiture, an act whereby the other party has ‘forfeited’ his right, but it is not used in a criminal sense = Germ. verbrechen; ef honum þykkja forurtir til þess, Grág. l. c.: the phrase, forótta-laust or forurta-laust (foryfta-laust, N. G. L. i. 29, is a false reading), sine causa legali, Grág. l. c.: chiefly in divorce cases, the phrase, finna til foráttu, to plead as an excuse, Nj., Eb. l. c.

2 forátta

II. in mod. usage = forað; foráttu-brim, foráttu-veðr, n. a heavy surf, strong gale, etc.

Runeskrift

ᚠᚢᚱᛅᛏᛏᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.
Anglo-Saxon.
ch
chapter.
contr.
contracted.
cp
compare.
cp.
compare.
etc.
et cetera.
f.
feminine.
Germ
German.
Germ.
German.
Icel
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
Linnæus.
l. c.
loco citato.
m.
masculine.
mod
modern.
mod.
modern.
n.
neuter.
p.
page.
part
participle.
pl.
plural.
S.
South, Southern.
Ulf.
Ulfilas.

Verker & Forfattere

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Kb.
Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

Opphavsrett © 2025 Gammelnorsk Ordbok
"Fornjóts synir eru á landi komnir"