Utforsk etter bokstav
Språk
Gammelnorsk ordbokoppføring

Forátta

Tilbake til bokstav F
Definisjoner

Definisjoner

2 Definisjoner

1 forátta

u, f., an older form forurtir, contr. foróttir, f. pl. occurs,—forutta-laust, Grág. i. 329, 377 (Kb. ii. 42 forótta-laust), 468; forátta-laust, Kb. i. 133, 136; but forátta, Nj. 15, Eb. 40: [Ulf. fra-waurhts = ἁμαρτιά; the etymology of the word seems to be ‘for’ in a privative sense, and ‘verk,’ cp. A. S. forwyrht = peccatum; in the Icel. it is used as a law term]:—a cause of forfeiture, an act whereby the other party has ‘forfeited’ his right, but it is not used in a criminal sense = Germ. verbrechen; ef honum þykkja forurtir til þess, Grág. l. c.: the phrase, forótta-laust or forurta-laust (foryfta-laust, N. G. L. i. 29, is a false reading), sine causa legali, Grág. l. c.: chiefly in divorce cases, the phrase, finna til foráttu, to plead as an excuse, Nj., Eb. l. c.

2 forátta

II. in mod. usage = forað; foráttu-brim, foráttu-veðr, n. a heavy surf, strong gale, etc.
Lignende ord

Lignende ord

Runeskrift

Runeskrift

forátta

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "forátta" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.
Anglo-Saxon.
ch
chapter.
contr.
contracted.
cp
compare.
cp.
compare.
etc.
et cetera.
f.
feminine.
Germ
German.
Germ.
German.
Icel
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
Linnæus.
l. c.
loco citato.
m.
masculine.
mod
modern.
mod.
modern.
n.
neuter.
p.
page.
part
participle.
pl.
plural.
S.
South, Southern.
Ulf.
Ulfilas.

Verker & Forfattere

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Kb.
Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)

Vis alle kilder →