Geisa
Norrøn Ordbok - geisa
Betydning av det norrøne ordet "geisa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet geisa kan bety:geisa
- geisa
- að, [Ulf. gaisjan or usgaisjan means to be alarmed, astonished; mid. Germ. gise and Swed. gäsa = to ferment; cp. Engl. yeast]:—to chafe, rage, of fire, Vsp. 57; láta gráðugan loga geisa, Mar. 530; hón (an excited lady) geisaði mjök, Nj. 57; látum Gamminn geisa, of a ship under sail, 135 (in a ditty); þeirra ofsi geisar hátt, their insolence runs high, Edda 146 (pref.); hversu sunnarlega geisar ríki föður þíns, Bær. 13; ofarr lét Grettir g. saxit í fyrra, Grett. 99 new Ed. Cod. Ups.
- geisa
- II. to be panic-stricken, a notion which only appears in the word geiski: cp. geysask.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛁᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Cod.
- Codex.
- cp.
- compare.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- pref.
- preface.
- Swed.
- Swedish.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Bær.
- Bærings Saga. (G. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)