Grunr

Norrøn Ordbok - grunr

Betydning av det norrøne ordet "grunr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

grunr
m., pl. ir, [the forms grundr (q. v.) and grunda (q. v.) seem to indicate a double final, viz. grunnr and grunna; as to the sense, suspicion may be metaph. derived from a shoal or ground, and grunr may be akin to grunn, grunnr; else phrases such as grafa grun could scarcely be explained: no special word answering to grunr appears in the Saxon or Germ.]:—suspicion, Grág. i. 263, Ld. 262, Lv. 21, Fms. i. 58, ii. 87, x. 335, Hkr. ii. 267: the phrase, grafa grun á um e-t, to ‘dig the ground’ for a thing, to suspect, Bs. i. 871.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᚢᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Germ.
German.
l.
line.
m.
masculine.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
pl.
plural.
q. v.
quod vide.
v.
vide.
viz.
namely.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Lv.
Ljósvetninga Saga. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back