Hlaða
Norrøn Ordbok - hlaða
Betydning av det norrøne ordet "hlaða"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hlaða
- u, f. [Old Engl. lathe in Chaucer, still used in North. E.; Dan. lade]:—a store-house, barn (also, hey-h., bygg-h., korn-h.), Eg. 235, Grág. ii. 286, Dropl. 18, Eb. 190, 318, Rm. 19, Rd. 284, 285, Glúm. 357, Ó. H. 30, Sturl. i. 95; hlöðu dyrr, Grett. 112, Ísl. ii. 69; hlöðu-kálfr, for the pun see Glúm. 359; hlöðu vindauga, Sturl. ii. 43; bók-hlaða, a library, (mod.)
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛚᛅᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- North. E.
- Northern English.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Dropl.
- Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)