Höfuð-baðmr
Norrøn Ordbok - höfuð-baðmr
Betydning av det norrøne ordet "höfuð-baðmr" (eller hǫfuð-baðmr)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- höfuð-baðmr (hǫfuð-baðmr)
- (Ad. 19, Eg. 316 (in a verse), Edda Ht.), m. the head stem, a Norse law term of an agnate lineage, opp. to kvennsift (q. v.), N. G. L. i. 49, 52, Edda.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan höfuð-baðmr mer nøyaktig skrives som hǫfuð-baðmr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚠᚢᚦ-ᛒᛅᚦᛘᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- opp.
- opposed.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Ad.
- Arinbjarnar-drápa. (A. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Ht.
- Hátta-tal. (C. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)