Hrökkva

Betydning av det norrøne ordet "hrökkva" (eller hrǫkkva)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet hrökkva kan bety:hrökkva

hrökkva (hrǫkkva)

ð and t, causal of the last verb, to drive back, beat, whip; ok beit eigi heldr á enn tálknskíði væri hrökt um, than if it had been beaten with a reed, Fas. ii. 534, 556: to spur or whip a horse, eptir þat hrökti hann hestinn, Sturl. iii. 50; þá hrökði Þórðr hestinn undir sér ok kvað þetta við raust, 317; Eldgrímr vill nú skilja ok hrökkr hestinn, Ld. 150; þeir hrökkva hann síðan brott, they whipped him off, Mar.

hrökkva (hrǫkkva)

II. reflex. to fall back; hann skyldi geyma at engir hreykðisk aptr, that none should lag behind, Sturl. ii. 211; þeir hröktusk (staggered to and fro) þar í lengi dags, Grett. 147 new Ed.

hrökkva (hrǫkkva)

2. esp. to coil, wriggle, of the movement of a snake; ormr hrökvisk (hrøquesc) ok es háll, Eluc. 28, Stj. 96; undan honum hrökðisk ein naðra at Oddi, Fas. ii. 300; ormrinn vildi eigi inn í munninn ok hrökðisk frá í brott, Fms. ii. 179; gengu menn eptir orminum þar til er hann hrökðisk í jörð niðr, vi. 297; þá skreið hann í munn honum ok hrækðiz þegar niðr í kviðinn, x. 325; hrökkvisk hann um hans fótleggi, Stj. 96, cp. hrökkvi-áll.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hrökkva mer nøyaktig skrives som hrǫkkva.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚱᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

• Hrökkva (II)