Hrönn
Norrøn Ordbok - hrönn
Betydning av det norrøne ordet "hrönn" (eller hrǫnn)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet hrönn kan bety:hrönn
- hrönn (hrǫnn)
- f., gen. hrannar, pl. hrannir, a wave, esp. used in poetry, Stor. 6, Hkv. 1. 26, passim: a ship is called hrann-blakkr, -valr, the steed, hawk of the wave, (also hranna elgr, hranna hrafn, the elk, raven of the wave); gold is called hrann-blik, -eldr, wave-fire, Lex. Poët.: hrann-garðr, m. a wall of waves, id.
- hrönn (hrǫnn)
- II. in prose, old and esp. mod., hrannir, f. pl. the heaps or swathes of seaweed and shells along the beach; hræs hrannir, heaps of slain, Edda (Ht.)
- hrönn (hrǫnn)
- 2. dat. pl. hrönnum, adverb. in heaps, Lat. catervatim, = unnvörpum, drepr hann hirðmenn konungs hrönnum niðr, Fas. i. 105.
- hrönn (hrǫnn)
- III. one of the northern Nereids was called Hrönn, Edda.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hrönn mer nøyaktig skrives som hrǫnn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚱᚢᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- v.
- vide.
- mod.
- modern.
- adverb.
- adverbially.
- dat.
- dative.
- Lat.
- Latin.
Siterte verk og forfattere:
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Stor.
- Sona-torrek. (A. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Ht.
- Hátta-tal. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)