Hválfa
Norrøn Ordbok - hválfa
Betydning av det norrøne ordet "hválfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hválfa
- d, in old writers spelt hólfa or hölfa; but hvolfa is the mod. form:—to turn vpside down, keel uppermost; sjá at þar hólfir skip á sjónum, Fb. ii. 223, as also Hb. l. c., Fbr. 103 new Ed.; þar hvolfði skip, Njarð. 376 (paper MS.); hóf upp knörr ok sneri á lopti ok kom hólfandi niðr, BS. i. 30; ok hugðu nú mundu fullkomlega yfir hólfa, it would be overwhelmed, 769.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛅᛚᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- mod.
- modern.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Hb.
- Hauks-bók. (H. IV.)
- Njarð.
- Njarðvíkinga Saga. (D. II.)