Hváll
Norrøn Ordbok - hváll
Betydning av det norrøne ordet "hváll"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hváll
- m., mod. hvoll, [akin to Gr. κύκλος; also akin to hvel, hválf, prop. denoting what is convex, cp. Germ. hägel]:—a hill; not much used, hóll (q. v.) being the common word; but it is still used of a ‘dome-shaped’ hill; and in local names of farms lying under such hills, as Hváll in Saurbær in the west, Berg-þórs-hváll and Stórólfs-hváll in the south, Beigaðar-hváll in the north, Landn.; Kálfs-hváll in the east, Dropl.; Orrostu-hváll, Eg.: Hváls-maðr, m. a man from H., Sturl.; þeir stefna upp á hválinn, Nj. 69; dalr var í hválinum ok riðu þeir þangat, 197; vér vildum á hválinn ok kómumk ekki, Dropl. 22; hvála eðr hálsa, Róm. 315.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Germ.
- German.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- prop.
- proper, properly.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Dropl.
- Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Róm.
- Rómverja Saga. (E. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)