Íllska

Norrøn Ordbok - íllska

Betydning av det norrøne ordet "íllska"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

íllska
u, f. ill will, wickedness, cruelty, Fms. x. 304, xi. 445, Fb. ii. 388, Nj. 82, Js. 27, Hom. 4, 151, Stj. 314, Sks. 606, N. T., Pass., Vídal. passim: as also fury, rage, það er íllska í honum: íllsku-fullr, full of wickedness, Fms. ii. 137; íllsku-limr, a limb of wickedness; íllsku-kraptr, íllsku-íþrótt, 188, 656 B. 1, Hom. 27; íllsku-verk, a wicked work, 14; íllsku-vættr, an evil wight, Str. 43; íllsku-maðr, a wicked, cruel man, Bær. 8; íllsku-þrá, doggedness, Stj. 268: mischief, evil, Fms. i. 184: as also in mod. usage, íllsku-veðr, a fiery gale.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛚᛚᛋᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
m.
masculine.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Js.
Járnsíða. (B. III.)
Nj.
Njála. (D. II.)
N. T.
New Testament.
Pass.
Passiu-Sálmar.
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Str.
Strengleikar. (G. II.)
Vídal.
Vídalíns-Postilla.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back