Kæja

Norrøn Ordbok - kæja

Betydning av det norrøne ordet "kæja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kæja
ð, to decoy, allure (?), a απ. λεγ.; Magnús konungr hafði skömmu áðr komit, ok vildi ekki láta kœia sik samdægris, þóttisk þurfa hvíldar, Mork. 36.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛅᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

απ. λεγ.
απαξ. λεγόμενον.

Siterte verk og forfattere:

Mork.
Morkinskinna. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back