Kilting
Norrøn Ordbok - kilting
Betydning av det norrøne ordet "kilting"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kilting
- f. [Scot. kilt], a skirl; hann hafði Inga konung í kilting sér, Fms. vii. 208 (í kiltingu sér, Mork. 208), xi. 346; Þórólfr bar hann í kiltingu sinni til skógar, vi. 325; steypði hann silfrinu í kilting sína, Ó. H. 135; í kjöltungu sér, Fb. iii. 365; see kjalta.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛚᛏᛁᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- Scot.
- Scottish.
Siterte verk og forfattere:
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)