Kné-runnr
Norrøn Ordbok - kné-runnr
Betydning av det norrøne ordet "kné-runnr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kné-runnr
- m. [A. S. cneow-rim and cneowres, see kné II. above: knérunnr (if referred to runnr = a grove) gives no adequate meaning, whereas the A. S. rîm = number is just the word we should expect; and as the identity between the A. S. and Norse law terms can scarcely be doubted, it is likely that the Norse or Icel. form is simply a corruption of the A. S. form. Probably, as the A. S. rîm was unintelligible to the Norsemen, they took the Norse word nearest in sound; the word was probably borrowed from the A. S. through the eccl. law, so that its use in Nj. is an anachronism]:—lineage, as also degree in lineage; þat er k. at telja frá systkinum, Grág. i. 171; telja knérunnum, 254; veg þú aldrei meir í enn sama knérunn en um sinn, Nj. 85; allt til hinnar sjaundu kynkvíslar eða knérunns, Stj. 54; ella mun ek mæla þat orð, Yngveldr, at uppi mun vera alla æfi í knérunni yðrum, Þorst. Síðu H. 186.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚾᛁ-ᚱᚢᚾᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- eccl.
- ecclesiastical.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Þorst. Síðu H.
- Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)