Kné-runnr

Norrøn Ordbok - kné-runnr

Betydning av det norrøne ordet "kné-runnr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kné-runnr
m. [A. S. cneow-rim and cneowres, see kné II. above: knérunnr (if referred to runnr = a grove) gives no adequate meaning, whereas the A. S. rîm = number is just the word we should expect; and as the identity between the A. S. and Norse law terms can scarcely be doubted, it is likely that the Norse or Icel. form is simply a corruption of the A. S. form. Probably, as the A. S. rîm was unintelligible to the Norsemen, they took the Norse word nearest in sound; the word was probably borrowed from the A. S. through the eccl. law, so that its use in Nj. is an anachronism]:—lineage, as also degree in lineage; þat er k. at telja frá systkinum, Grág. i. 171; telja knérunnum, 254; veg þú aldrei meir í enn sama knérunn en um sinn, Nj. 85; allt til hinnar sjaundu kynkvíslar eða knérunns, Stj. 54; ella mun ek mæla þat orð, Yngveldr, at uppi mun vera alla æfi í knérunni yðrum, Þorst. Síðu H. 186.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚾᛁ-ᚱᚢᚾᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
eccl.
ecclesiastical.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
m.
masculine.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Grág.
Grágás. (B. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Þorst. Síðu H.
Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back