Launa
Norrøn Ordbok - launa
Betydning av det norrøne ordet "launa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- launa
- að, to reward, with dat. of the person, acc. of the thing for which the reward is given, but dat. of the gift itself; þeir hafa yðr (dat.) þat (acc.) engu launat nema íllu, Fms. i. 84; íllum huga launaðir þú þá góðar gjafir, Hbl. 21; hví mundi hann oss (dat.) þat eigi góðu launa, Fb. ii. 38; íllu mun þér launat verða, Nj. 38; ok skal ek þat vel launa þér, Edda 23; þat þarf eigi at launa sem eigi er gört, a saying, Grett.; ú-launaðr, unrewarded; var-launaðr, scantily rewarded; eiga e-m varlaunat, to be indebted, be under an obligation to one, Karl. 198: to pay, fyrir penning hvern er smiðar skolu launa, N. G. l. i. 101; launa e-t af sér, to work out, pay in work done, Fr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛅᚢᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- dat.
- dative.
- Fr.
- French in etymologies.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fr.
- Fritzner’s Dictionary, 1867.
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Hbl.
- Harbarðs-ljóð. (A. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)