Leyna
Norrøn Ordbok - leyna
Betydning av det norrøne ordet "leyna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet leyna kan bety:leyna
- leyna
- d, [laun; Scot. layne], to hide, conceal, absol. or with dat. of the thing; var leynt nafni hans, Ld. 296, Grág. i. 125, Ísl. ii. 251, Ld. 296.
- leyna
- 2. with dat. of the thing, acc. of the person; leyna e-n e-u, to hide a thing from one, Og. 27, Nj. 23, Grig, i. 370, Fms. viii. 12; öld leynig því aldri, Sighvat, Ó. H. 119: with acc. of the thing, less correct, Str. 31, 50, D. N. iv. 546.
- leyna
- II. reflex. to hide oneself; leynisk hann nú Norðmanna-konungr, Fms. i. 44, Sks. 605:—leynask í brott, to steal away, Eg. 572, Fb. ii. 367: or absol., í því ætlar bóndi at leynask út í myrkrit, Eg. 240:—leynask at e-m, to steal upon a person, attack by stealth, Grett. 149 A.
- leyna
- 2. part. leynandi = lendr, in the phrase, með leynanda löstum, with hidden flaws, N. G. l. i. 25, 29: leyndr, part. pass, secret, hidden; e-t ferr leynt, goes by stealth, in secrecy, Eg. 28; leynd mál, secrets, Grág. i. 362; fór þat eigi leynt, it was not hidden, Fb. ii. 271.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᚢᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- absol.
- absolute, absolutely.
- dat.
- dative.
- l.
- line.
- Scot.
- Scottish.
- acc.
- accusative.
- v.
- vide.
- reflex.
- retlexive.
- L.
- Linnæus.
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Og.
- Oddrúnar-grátr. (A. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)