Magn

Norrøn Ordbok - magn

Betydning av det norrøne ordet "magn"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

magn
n. [cp. megin and mega], main (as in ‘might and main’), strength; hver Guð hafa þér magn gefit? Bær. 9; trúa magni, Fas. i. 438 (in a verse); þótt magnit væri litið, Bs. i; sina-magn, the strength of the houghs, Vkv. 16; fyrir sakir magns munar, by main force, Bs. i. 679; vinds magn, Barl. 63; mátt ok magn, Fb. i. 259; meira magn, Bs. ii. 18; vera e-t um magn, to be beyond one’s power, too strong for one, Stj. 395; bera e-n magni, to overpower by main force, 512; hón segir at máttr skal at magni um liðveizlu við hann, she says that might shall go with main in helping him, Ó. H. 144; af magni, with might and main, Lex. Poët.; eptir öllu magni, id., Fms. viii. 104; er þat við meira magni, at þú gengr við slíkar meiðingar, it is a sorer thing that …, Bs. i. 531; magn flóttans = megin, Fb. ii. 615; magn ríkis síns, Al. 53: plur. goð-mögn (q. v.), see megin.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᚴᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
n.
neuter.
plur.
plural.
q. v.
quod vide.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Vkv.
Völundar-kviða. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back