Máttigr
Norrøn Ordbok - máttigr
Betydning av det norrøne ordet "máttigr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- máttigr
- adj., in old poets contr. before a vowel, and changing the g into k, máttkar, máttkan, máttkir; compar. máttkari, máttkastr, mod. máttugri, máttugastr; [Ulf. mahetteigs = δυνατός; Engl. mighty; Germ. mächtig]:—mighty; máttkar meyjar, Gs. 1; sá inn máttki munr, Hm. 93; máttkan moldþinur, Vsp. 59; með máttkom Kristi, Lex. Poët.; fjögur konunga-ríki hafa máttkust verit, Ver. 35:—able, máttugr afspring at geta, Stj. 26: al-máttugr, almighty; ú-máttugr, weak; á-máttigr, q. v. (p. 43, col. 2), perhaps, however, these words are rather akin to Ulf. anamahtjan = βιάζειν, and thus to mean overbearing, and then = hideous, horrible, as an epithet of trolls and giants.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᛏᛏᛁᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- compar.
- comparative.
- contr.
- contracted.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- q. v.
- quod vide.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Gs.
- Grótta-söngr. (A. II.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Ver.
- Veraldar Saga. (E. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)