Múnkr

Norrøn Ordbok - múnkr

Betydning av det norrøne ordet "múnkr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

múnkr
m., mod. also contr. múkr, m. [eccl. Lat. monachus]:—a monk, friar, Bs., Sks., Greg., etc. passim; múnka-búnaðr, -kápa, -klaeði, Fms. vi. 188, viii. 357; múnka regla, a monastery, Ann. 1344; Múnka bryggja, Monk’s-bridge, Fms. vii. 183; múnka klaustr, a monastery, cloister, xi. 392; Grá-múnkar, Gray-friars; Svart-múnkar, Black-friars: munki, a, m. a nickname, viii: in local names, Múnka-þvera, mod.; Múka-þverá, Bs.:—of a game of cards, gékk þeim Indriða betr, hver strokan og múkrinn eptir annan, Piltr og Stúlka 23.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᚢᚾᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

contr.
contracted.
eccl.
ecclesiastical.
etc.
et cetera.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Ann.
Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Greg.
Gregory. (F. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back