Na
Norrøn Ordbok - na
Betydning av det norrøne ordet "na"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- na
- a suff. demonstr. particle, see Gramm. p. xxxviii, col. 2 (III); esp. freq. in mod. usage in the words hér-na, þar-na, ha-na, nú-na, svá-na (proncd. svo-na or so-na), q. v., Band. 18; as also þér-na, FmS. vi. 422; þat-na, MS. 623. 19; þess-na, FaS. ii. 147; við-na, FmS. iii. 73; gær-na, vi. 254: with verbs rarely, var-na, FaS. ii. 174: part. spurt-na, Fb. i. 433; satt-na, BS. i. 469, v. l.: and lastly in the pers. pron. ha-nn, hó-n.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pers.
- person.
- pron.
- pronoun.
- proncd.
- pronounced.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- uff.
- suffix.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Band.
- Banda-manna Saga. (D. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)