Ofra

Norrøn Ordbok - ofra

Betydning av det norrøne ordet "ofra"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet ofra kan bety:ofra

ofra
1. að, to brandish, wave in the air, with dat. of the thing brandished; þegar er Birkibeinar ofruðu vápnum sínum, Fms. viii. 43, Eb. 60; ofra vröngum ægi, to pull the oar backwards, Bragi.
ofra
2. to raise; ofra lofi e-s, to put forth one’s praise, Edda (in a verse); þegar er sólu var ofrat, when the sun had risen, Ld. 216; ofra sér, to raise the head, appear, Bs. ii. 80, 132; bið ek at eigi ofrir þú reiði þinni, Stj. 392: acc., ofra sinn hug, Bs. ii. 112.
ofra
II. reflex., Guðmundr vildi þat eigi heyra né ofrask láta, G. would not let it be known, Sturl. i. 141; þat ráð sem nú var ofrat (put forth, proposed), Sturl. iv. 104, (Bs. i. 770 efnat): to pride oneself, Hom. 49, Bs. ii. 24.
ofra
2. að, see offra and offr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚠᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

dat.
dative.
acc.
accusative.
l.
line.
m.
masculine.
reflex.
retlexive.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back