Ömbuna

Betydning av det norrøne ordet "ömbuna" (eller ǫmbuna)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

ömbuna (ǫmbuna)

and ambana, mod. umbuna, að, to reward (e-m e-t); alla daga er ek lifi, á ek þér at ambana (ömbuna, v. l.), Fms. vi. 327; þú hefir ömbunat mér íllu gott, thou hast repaid me good by evil, i. 264; láti Guð oss fá þeim umbunat svá at þeir kenni, ix. 499 (ambanat, Fb. iii. 144, l. c.); þá skal Guð ambuna honum, en komi eigi fé fyrir, N. G. l. ii. 91; síðan skal erfingi umbuna honum fyrir starf sitt, Jb. 154; ömbunaði hann þar í móti þrjátigi pakka vaðmáls (paid in turn), Bs. i. 872; þeim skal ek kunna þökk ok ömbuna góðu, er …, Fms. i. 296.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ömbuna mer nøyaktig skrives som ǫmbuna.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛘᛒᚢᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger