Ör-vilna

Betydning av det norrøne ordet "ör-vilna" (eller ǫr-vilna)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet ör-vilna kan bety:ör-vilna

ör-vilna (ǫr-vilna)

að, mod. sounded örvingla, [ör- and vil], to despair, with gen.; ö. sér e-s, flestir örvilnuðu sér lífs, they despaired of life, 656 C. 21: chiefly used,

ör-vilna (ǫr-vilna)

II. reflex. örvilnask, to despair, absol. or with gen.; örvilnisk engi sér líknar, Hom. 78; ö. hjálpar, 48; örvilnask undan-kvámu, 121; örvilnuðusk allir aðrir enn Páll postoli, at þeir myndi land taka, 655 xvii. 4, Al. 110; hann huggar aðra, at eigi örvilnisk þeir, Greg. 38; æ meðan hann örviinask eigi, Sks. 511.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ör-vilna mer nøyaktig skrives som ǫr-vilna.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱ-ᚢᛁᛚᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger