Pína

Norrøn Ordbok - pína

Betydning av det norrøne ordet "pína"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet pína kan bety:pína

pína
1. u, f. [Lat. poena], a fine; undir pínu tólf aura gjalds, BS. i. 733; hverjar pínur skyldask á þá menn, K. Á. 224; banns-pína.
pína
2. in mod. usage, pine, torment, Vídal., PasS.
pína
2. d, [A. S. pînan], to torment, torture, FmS. i. 4, Mork. 221, Grág. ii. 129; pína e-n til sagna, i. 347; þar skulu djöflar pína yðr, Hom. 158, passim.
pína
2. to punish; verk pínt ok lofat, punished or allowed, Mar.; píndr er stuldr, Skálda 204 (in a verse); til þess ér hafit yðrar syndir píndar, Hom. 158.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛁᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
Lat.
Latin.
l.
line.
mod.
modern.
A. S.
Anglo-Saxon.
m.
masculine.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
K. Á.
Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
Pass.
Passiu-Sálmar.
Vídal.
Vídalíns-Postilla.
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Mork.
Morkinskinna. (E. I.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back