Gammelnorsk ordbokoppføring

REFSA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 REFSA

að, pret. refsti, Ól. 5; part. refst, Karl. 293; but refsat, Fms. viii. 240: [Dan. rævse]:—to punish, with dat. of the person; refsa e-m, vii. 218, viii. 240, Karl. 319: with acc. of the thing, refsa níðings-verk Fms. xi. 241, Sks. 83; r. rán ok stuldi, Ól. 5; r. e-m rangindi sín, Fb. i. 363.

2 REFSA

2. with acc. of the person; refsa e-n. Anecd. (but rare.)

3 REFSA

II. to enquire, see refla above, which is, may be, the original sense of the word, from which to punish is derived, cp. Lat. quaestio.

Lignende ord

Runeskrift

REFSA

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "REFSA" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
dat.: dative.
l.: Linnæus.
Lat: Latin.
Lat.: Latin.
n.: neuter.
orig: original, originally.
p.: page.
part: participle.
part.: participle.
pret.: preterite.

Verker & Forfattere

Anecd.: Anecdoton. (H. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Karl.: Karla-magnús Saga. (G. I.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →