Reika

Norrøn Ordbok - reika

Betydning av det norrøne ordet "reika"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet reika kan bety:reika

reika
að, to wander, take a walk; Þrándr reikaði eptir fjörunni, Fms. ii. 93; Björn reikaði framm með sjónum, Ld. 6; Gautr reikaði á gólfinu, Fær. 242; konungr reikar ofan til strandar, Fas. iii. 456; eptir máltíðina dagliga reikaði hann fyrst, Bs. i. 848.
reika
2. to swagger; rasa eðr reika, Lil. 92; ok reikaði hans hugr mjök, Fms. viii. 12: to totter on one’s legs, þá reikaði Þórir á fótunum, vii. 12; meir reikandi en gangandi, Mar.; reikar á fótum, Band. 8, Bs. i. 338, Lv. 81; reikendr, part. pl. the wanderers, i. e. the planets (πλάνητες), Rb. (1812) 4.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛁᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

i. e.
id est.
l.
line.
part.
participle.
pl.
plural.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Björn
Biörn Halldórsson.
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fær.
Færeyinga Saga. (E. II.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Band.
Banda-manna Saga. (D. II.)
Lil.
Lilja. (A. III.)
Lv.
Ljósvetninga Saga. (D. II.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back