Reimt
Norrøn Ordbok - reimt
Betydning av det norrøne ordet "reimt"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- reimt
- n. adj. [the root or origin of this word and its derivatives is not known, perh. qs. vreimr, akin to Dan. vrimmel—a swarm]:—haunted; in the phrase, þar er reimt, a place is haunted by ghosts; þar var reimt mjök, Grett. 110; þótti þar reimt jafnan síðan, Fs. 59: reimt þykir þar síðan vera hjá kumlum þeirra, Ísl. ii. 115; þar þótti mönnum reimt mjök sakir trolla-gangs, Grett. 140, Fas. ii. 115; ok þótti þar reimt fyrir er Sigrflugan var á lopti, Fms. viii. 374, v. l.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛁᛘᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- Dan.
- Danish.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- perh.
- perhaps.
- qs.
- quasi.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)