Rein
Norrøn Ordbok - rein
Betydning av det norrøne ordet "rein"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- rein
- f., dat. reinu, e. g. mark-reinu, kaup-reinu, Gþl. 460, 485; sef-reinu, Lex. poët.; pl. reinar; [Scot. rins]:—a strip of land, freq. in mod. usage; mark-rein, skógar-rein (q. v.), a strip of woodland; kaup-rein, a market-place: poët., ragna rein, the heavenly strip, i. e. the rainbow. Hd.; geð-rein, the mind’s strip, i. e. the breast; svana flug-rein, swan’s pinion-strip, i. e. the sky, Harms. 44: in circumlocutions, baug-rein, rein steina, = a woman, Lex. poët.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- e. g.
- exempli gratia.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- mod.
- modern.
- pl.
- plural.
- poët.
- poetically.
- q. v.
- quod vide.
- Scot.
- Scottish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hd.
- Hús-drápa. (A. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.