Reykelsi

Norrøn Ordbok - reykelsi

Betydning av det norrøne ordet "reykelsi"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

reykelsi
n. [A. S. rêcels], incense; this Icel. word was borrowed from the A. S. (words in -elsi not being genuine Norse); for incense was first known in the Scandin. countries through the Roman Catholic mass, as may be seen from the description of the impression made by peals of bells and incense on the heathen natives, see Kristni S. ch. 11, BS. passim, Dipl. iii. 4; reykelsis-brenna, -fórn, -ilmr, -offran, Stj., Eluc.; reykelsis-buðkr, -ker, -kista, -stokkr, Vm. 110, 152, Stj. 565, Str. 80, MS. 623. 55, Pm. 25, 62, Jm. 35, passim, reykelsi-ligr, adj. belonging to incense, Stj. 74.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᚢᚴᛁᛚᛋᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
A. S.
Anglo-Saxon.
ch.
chapter.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
S.
Saga.
Scandin.
Scandinavia, Scandinavian.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Dipl.
Diplomatarium. (J. I.)
Eluc.
Elucidarium. (F. II.)
Jm.
Jóns-máldagi. (J. I.)
Kristni S.
Kristni Saga. (D. I. III.)
Pm.
Pétrs-máldagi. (J. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Str.
Strengleikar. (G. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back