Rökr

Betydning av det norrøne ordet "rökr" (eller rǫkr)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet rökr kan bety:rökr

rökr (rǫkr)

n., sounded rökkr (reykkr, Fms. iv. 70) with a double k; rokkr, Fb. i. 538; røckr, Ó. H. 28; in Edda the Ób. gives kk, the Kb. k, which is the better form, see Edda i. 186, foot-note 3: see also rökvit:—the twilight; rökr rökra, Hdl. 1; en við rökkr kom þar Þorfinnr Önundarson, Sturl. i. 156; um rökkr (røckr Cod.) eða um nætr, Ó. H. 28; þau tóku fæðslu bæði saman við rökr, Greg. 65: seldom of the morning twilight, as rennr dagr rökkrið þrýtr, Úlf. 9. 83: the twilight is in Icel. the time set apart for song and story-telling, as in the ditty, Árni Böðvarsson til sanns sýngr ljóð í rökrum | bezta skáld um bygðir lands, búandi á Ökrum.

rökr (rǫkr)

2. the mythol. phrase, ragna rökr, the twilight of the gods, which occurs in the prose Edda (by Snorri), and has since been received into modern works, is no doubt merely a corruption from rök (q. v.), a word quite different from rökr; the corruption may have originated from Ls. 39—úlfgi hefir ok vel er í böndum skal bíða ragna rökrs, which resembles, Hjaðningar skolu svá bíða ragna rökrs, Edda i. 436: ragna-rökr is the form used throughout in the Edda, allt til ragna rökrs, 98; þar liggr hann til ragna rökrs, 114; hver tíðendi eru at segja frá um ragna rökr, 186; en þát er þeir göra langa frásögn of ragna rökr, þat er Trojumanna-orrosta, Edda (pref.); en við ragna rökr kom Miðgarðsormr, id.; frá fimbul-vetri ok ragna rökkrum, Edda (Ub.) ii. 290: the word occurs nowhere else in old writers.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan rökr mer nøyaktig skrives som rǫkr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger