Rökva
Norrøn Ordbok - rökva
Betydning av det norrøne ordet "rökva" (eller rǫkva)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet rökva kan bety:rökva
- rökva (rǫkva)
- and rökkva, að, [Ulf. riquizjan = σκοτίζεσθαι]:—to grow dark, darken; eigi verðr þat allt at regni sem rökkr í lopti, Ísl. ii. 481 (out of a lost verse in Heiðarv. S.); rökr at regni miklu, it darkens for rain, Ó. H. (in a verse of A. D. 1030); ok nú rökr (rekr Kd.) at élinn annat sinn, FmS. xi. 137.
- rökva (rǫkva)
- II. of the twilight, to grow dark; er tekr at rökkva ok nátta, SkS. 50 new Ed.; er rökkr ok kveldar, v. l.; þegar er rökkva tók, Grett. 158 new Ed.; jafnan er rökkva tók á vetrum, BS. i. (Laur. S.)
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan rökva mer nøyaktig skrives som rǫkva.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. D.
- Anno Domini.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Heiðarv. S.
- Heiðarvíga Saga. (D. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Laur. S.
- Laurentius Saga. (D. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)