Rýta
Norrøn Ordbok - rýta
Betydning av det norrøne ordet "rýta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- rýta
- t, [Swed. ryta = to roar], to squeal, of a wild boar or swine; rýtanda svini, Hm. 84; rýtandi ok emjandi, Fb. ii. 27; rýta man göltrinn ef gríssinn er drepinn, Þórð. 20 new Ed.; en hón (the sow) rýtti af raun, squealed with pain. Fas. i. 482.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- Swed.
- Swedish.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Þórð.
- Þórðar Saga hreðu. (D. V.)