SEFA

Gammelnorsk ordbokoppføring

SEFA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 SEFA

að, older form svefa, Fms. ix. 444, [akin to svefn], to soothe, soften; sefa ok svefja, allit., Rm. 41; the act. is rare in old writers, but freq. in mod. usage.

2 SEFA

II. reflex. to be soothed, appeased, of anger; kom svá. at Grímr sefaðisk, Eg. 166, Ld. 52, Fbr. 141, Fms. xi. 11; svefaðisk (sefaðisk, v. l.) þá hugr jarls, ix. 444; þá gékk af honum móðrinn ok sefaðisk hann, Edda 28, Fms. v. 319; þeir sefuðusk, Finnb. 354; vinir hennar báðu hana sefask ok snúa hug sínum til konungs, Fms. vi, 4, vii. 128; af þessu nafni sefask höggonnr, 623. 26; ef hann fær eigi sefat hana, appeased, soothed her, Fms. xi. 135.

3 SEFA

2. part. sefaðr, propitious; at Drottinn sé honum jafnan sefaðr, Stj. 309; ok vertú s. yfir íllskur lýðsins, 312.

Runeskrift

ᛋᛁᚠᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

act.: active.
allit.: alliteration, alliterative.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
l.: Linnæus.
lit: literally.
lit.: literally.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
part: participle.
part.: participle.
prop: properly.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
s. v.: sub verbo.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fbr.: Fóstbræðra Saga. (D. II.)
Finnb.: Finnboga Saga. (D. V.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ld.: Laxdæla Saga. (D. II.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav S

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"