Seil
Norrøn Ordbok - seil
Betydning av det norrøne ordet "seil"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- seil
- f. [a Goth. form sail is assumed from sailjan = χαλαν, Mark ii. 4; A. S. sæl; Germ. seil]:—a string, line, esp. in Icel. used of a line on which fishermen string their catch of fish and trail them behind the boat; the word is rare in old writers, koma á seil e-m, to be carried along by one, Þd. 9; rás seil, Merl. 2. 12; seil grundar, ‘earth-thong,’ a snake, Lex. Poët.; seilar sól, a shield; þrym-seil, id.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛁᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Goth.
- Gothic.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Merl.
- Merlinus Spa. (A. III.)
- Þd.
- Þórs-drápa. (A. I.)