Sjau
Norrøn Ordbok - sjau
Betydning av det norrøne ordet "sjau"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet sjau kan bety:sjau
- sjau
- mod. sjö, a cardinal number; [Goth. sibun; A. S. seofon; Engl. seven; O. H. G. sibun; Germ. sieben; Dan. syv; Swed. sju; Lat. septem; Gr. ἑπτά; the Icel. and Scandin. is a contracted form, suppressing the medial labial, cp. Engl. sen in ‘sennight,’ Senhouse]:—seven, passim; sjau-vikna-fasta, Lent.
- sjau
- COMPDS: sjaufaldliga, sjaufaldr, sjausinnum, sjaustirni, sjöstjarna, sjauvetra.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛅᚢ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Goth.
- Gothic.
- Gr.
- Greek.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- S.
- Saga.
- Scandin.
- Scandinavia, Scandinavian.
- Swed.
- Swedish.