Sjót
Norrøn Ordbok - sjót
Betydning av det norrøne ordet "sjót"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sjót
- n., and sjöt, of which sjöt makes a rhyme with mjöt, Höfuðl. 19; [the word is not derived from sitja, but from sveit, q. v., changing v into j, as in hvel and hjól]:—a host, assembly, but also home, abode; manna sjöt, a host of men, Höfuðl. l. c.; sótt hefi ek mörg mildinga sjót, I have visited many kings’ men, kingly assemblies, Ad. 2; flotna sjót, a ‘fleet-crew’ mariners, Lex. Poët.; ýta sjót, rekka sjót, id.; ragna sjót, the seat of the gods, i. e. the heavens, Vsp.; tungls sjót, the moon’s home, i. e. the sky, Bragi; sólar sjót, the sun’s land, i. e. the sky, Skv. 1. 52; þursa þjóðar sjót, the giant-land, Fsm. 1; Heljar sjót, ‘Hell-home,’ id.; sjótum görvöllum, to all men, Hdl.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚢᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Ad.
- Arinbjarnar-drápa. (A. III.)
- Fsm.
- Fjölsvinns-mál. (A. II.)
- Hdl.
- Hyndlu-ljóð. (A. II.)
- Höfuðl.
- Höfuðlausn. (A. III.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)