Skálkr
Norrøn Ordbok - skálkr
Betydning av det norrøne ordet "skálkr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skálkr kan bety:skálkr
- skálkr
- m. [Ulf. skalks = δουλος, skalkinon = δουλεύειν, skalkinassus = δουλεία; A. S. scealc; Germ. schalk; the word remains in siniscalc, seneschal; mariscalc, mar-shall = a horse-groom]:—prop. a ‘slave,’ ‘servant;’ skálka þeirra er skjöld bera, FaS. i. (in a verse); but that sense is else lost.
- skálkr
- 2. a rogue, yet with some notion of a ‘mocker,’ cp. skelkja and skálkheið, Dan. skalk-agtig; leiðr S., Clar.; ljúga sem skálkr, Rétt. 61, and so in mod. usage, PasS. 8. 19; skálka mark, a brand, 7. 13; skálka-pör, roguery. It is freq. in Germ. pr. names, as, Godi-scalk, whence mod. Icel. Gott-skalk, which appears in Icel. in the 15th century.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛅᛚᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- prop.
- proper, properly.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- freq.
- frequent, frequently.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pr.
- proper, properly.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Clar.
- Clarus Saga. (G. II.)
- Pass.
- Passiu-Sálmar.
- Rétt.
- Réttarbætr. (B. II.)