Skaunn
Norrøn Ordbok - skaunn
Betydning av det norrøne ordet "skaunn"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skaunn kan bety:skaunn
- skaunn
- m., poët. a shield, Edda (Gl.); prop. a ‘protector,’ akin to Germ. schonen; skaunar seil, the shield strap, Þd. 9. The word also occurs in þing-skaun, the ‘þing-sanctuary’, asylum, within the holy bounds vé-bönd (= þing-helgi?), Fms. ix. 419.
- skaunn
- II. Skaun is a freq. local name in Norway, always of fertile meadow-land; [Ulf. skauns = ὡραιος; Germ. schön, whence mod. Dan. skjön is borrowed. This ancient Teut. root word is otherwise quite extinct in the old Scandin. languages, see Munch’s Norg. Beskr. pref. xvi.]
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛅᚢᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- poët.
- poetically.
- prop.
- proper, properly.
- Dan.
- Danish.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pref.
- preface.
- Scandin.
- Scandinavia, Scandinavian.
- Teut.
- Teutonic.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Þd.
- Þórs-drápa. (A. I.)