Ské
Norrøn Ordbok - ské
Betydning av det norrøne ordet "ské"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ské
- ð, [from Germ. ge-scheben; Dan. skee], to happen; it appears first in the 15th century, í Licia skeði litlu síðarr, Nikdr. 51; þar af hefir opt mikil óhæfa skét, H. E. ii. 168 (seems to be due to a transcript, as are also passages such as Ísl. ii. 66, v. l. 4); after the Reformation the word became freq. in the n. T., Pass., Vídal., cp. also Safn i. 31, 32; in má-ské, kann-ské, may be!
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- freq.
- frequent, frequently.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- H. E.
- Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
- N. T.
- New Testament.
- Pass.
- Passiu-Sálmar.
- Safn
- Safn til Sögu Islands.
- Vídal.
- Vídalíns-Postilla.