Skefla
Norrøn Ordbok - skefla
Betydning av det norrøne ordet "skefla"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- skefla
- ð, [skafl], to be drifted together, massed, of snow; það skeflir yfir það, it was covered with snow: of the waves, haflauðr (acc.) skeflir, Edda (Ht.)
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᚠᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Ht.
- Hátta-tal. (C. I.)