Skelkja
Norrøn Ordbok - skelkja
Betydning av det norrøne ordet "skelkja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skelkja kan bety:skelkja
- skelkja
- ð, [skálkr], to mock; s. at e-m, Stj. 363, Al. 153, Fas. iii. 37 (in a verse); s. at Guði, Stj. 363; þeir gengu fyrir krossinn ok skelktu at líkneskinu, Bs. i. 147; þá mun hann ei ok ei (aye and aye) s. at oss, Karl. 374: reflex., Guð lætr eigi skelkjask, Hom. 144 (Gal. vi. 7).
- skelkja
- II. [skelkr], to frighten, Fms. vi. (in a verse), but rare.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᛚᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)