Skjallr
Norrøn Ordbok - skjallr
Betydning av det norrøne ordet "skjallr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- skjallr
- adj. [skjalla], loud, clashing, shrill; s. brestr, Bs. i. 798; lesa snjallt ok skjallt, 220; kalla skjallt, 623. 35; hann skelldi miklu skjallast, Fas. iii. 125: the phrase, hann kvað sér vera ekki einkar skjallt, he said he did not feel well, Gísl. 47.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᛅᛚᛚᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- l.
- line.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)