Skutr
Norrøn Ordbok - skutr
Betydning av det norrøne ordet "skutr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- skutr
- m., gen. skutar, pl. skutir, [from skjóta, from shooting or launching a ship into the water, cp. North. E. scut = the tail of hares or rabbits]:—the stern, Höfuðl. 1; aptr í skut, Hym. 21; réri Grettir í skut, Grett. 125 A; skaltú ganga at framstafni en ek at skut, Finnb. 254; var rekkju-maðr í skut, Lv. 98; setja augu sín aptr um skut, to look back, Al. 12; hann bað Ketil ganga fyrir skut, ok setja á (and push on) Fas. ii. 112; leggja land fyrir skut, to pass by, Edda (in a verse): in plur. including stem and stern, opp. to midship, skip minna til skutanna en um mitt, Fms. viii. 197; skipit var lítið til skutanna en breitt um miðbyrðit, Grett. 88; í hvárn-tveggja skutinn, O.T. 67.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- North. E.
- Northern English.
- opp.
- opposed.
- pl.
- plural.
- plur.
- plural.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Finnb.
- Finnboga Saga. (D. V.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Höfuðl.
- Höfuðlausn. (A. III.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)