Skyld

Norrøn Ordbok - skyld

Betydning av det norrøne ordet "skyld"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet skyld kan bety:skyld

skyld
f. another form for skuld (q. v.), a tax, due; með sköttum ok skyldum, Eg. 280: an incumbrance, outgoing, on an estate or the like, hann lagði þessa skyld á heima-land, … bóndi skal greiða, etc., Vm. 112; Heggstaði gaf Herra Ketill með þeirri skyld, at bóndi skal lúka …, 116; sú er skyld á Tjörn, at þar skal vera prestr, Jm. 25; kenni-manna skyld, obligatory maintenance of a person; þar er tveggja presta skyld, Vm. 13; skyldir úloknar, dues unpaid,l. 276.
skyld
II. sake, [Dan. skyld]; fyrir mina skyld, for my sake, Fms. i. 3 (skuld, Grett. 102 A); fyrir Guðs skyld, for God’s sake, Dipl. iv. 8; fyrir þann (sic) skyld, Stj. 125 (þann skuld, Grett. 143 A).
skyld
III. gen. skyldar-, = due, obligatory, prefixed to another noun: skyldar-embætti, Sks. 125, 485, 487; skyldar-evrendi, business. Eg. 319; skyldar-farleiga, Gþl. 415; skyldar-gisting, Bs. i. 807; skyldar-maðr = skuldarmaðr; skyldar-mál, Sks. 285; skyldar-nauðsyn, 636; skyldar-reiða, 494; skyldar-sýsla, 258, 600; skyldar-vápn, Jb. 187.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᛚᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

etc.
et cetera.
f.
feminine.
l.
line.
m.
masculine.
q. v.
quod vide.
v.
vide.
Dan.
Danish.
n.
neuter.
pl.
plural.
gen.
genitive.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Jm.
Jóns-máldagi. (J. I.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
Dipl.
Diplomatarium. (J. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Jb.
Jóns-bók. (B. III.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back