Slíma

Norrøn Ordbok - slíma

Betydning av det norrøne ordet "slíma"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

slíma
u, f. sliminess. slímu-setr, n., in the phrase, sitja slímusetr; in olden times, when wayfarers were hospitably entertained, a man who remained as guest above a certain time (three days at most, and for a stranger a single night) was said to sitja s., and was regarded as a vagrant or cosherer, and might be punished, n. G. l. i. 72, Gþl. 200; cp. þat var engi siðr at sitja lengr en þrjár nætr at kynni, it was not manners to stay longer than three nights in a visit, Eg. 698: exactly the same is still said in Scotland, see Lockhart’s ‘Life of Sir W. Scott,’ 1871, p. 589, in a foot-note.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛚᛁᛘᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
f.
feminine.
l.
line.
L.
Linnæus.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back