Spöng
Norrøn Ordbok - spöng
Betydning av det norrøne ordet "spöng" (eller spǫng)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- spöng (spǫng)
- f., gen. spangar, pl. spengr and spangir; [A. S. and Germ. spang]:—a spangle; vórn lagðar yfir spengr af gulli, Eg. 698; hann görði af þeim spengr ok festi á altara, Stj. 330; spengr ok listur, 563: slárnar eðr spengrnar, 45; brynju-spangir, the spangles of mail, Edda (Ht.); járn-spöng, gull-S., q. v.; hjósk niðr spöngin, Rd. 278: of ice making a bridge across water, Markar-fjót féll milli höfuðísa, ok vórn á spengr hér ok hvar, Nj. 142; þar var mjó spöng yfir (viz. the river), Sturl. ii. 248. spanga-brynja, u, f. plate-mail, Ld. 276, Hkr. iii. 390.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan spöng mer nøyaktig skrives som spǫng.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛒᚢᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- viz.
- namely.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Ht.
- Hátta-tal. (C. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)