Stallari
Norrøn Ordbok - stallari
Betydning av det norrøne ordet "stallari"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- stallari
- a, m. [through A. S. stallare, from Lat. stabularius], a king’s marshal; the word and title first occur in the reign of St. Olave (Björn stallari), Ó. H.; then Ülfr S., Har. S. Harð.; since freq. in Norway, stallara-sæti, stallara-stóll, SkS. 289, Hkr. iii. 181, N. G. L. ii. (Hirðskrá).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛅᛚᛚᛅᚱᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- freq.
- frequent, frequently.
- L.
- Linnæus.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Björn
- Biörn Halldórsson.
- Har. S. Harð.
- Haralds Saga Harðráða. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)