Störr

Norrøn Ordbok - störr

Betydning av det norrøne ordet "störr" (eller stǫrr)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

störr (stǫrr)
f., mod. stör, gen. starar, old dat. starru, bent-grass, Lat. carex; á starru eða strái, n. G. L. i. 383, 392; star-engi, star-gresi, q. v.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan störr mer nøyaktig skrives som stǫrr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

dat.
dative.
f.
feminine.
gen.
genitive.
L.
Linnæus.
Lat.
Latin.
mod.
modern.
n.
neuter.
q. v.
quod vide.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back