Stynja
Norrøn Ordbok - stynja
Betydning av det norrøne ordet "stynja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- stynja
- styn, pret. stundi; subj. styndi; part. stunit; [Dan. stönne; Germ. stöhnen]:—to groan; grét ok stundi, Hkr. iii. 366; stynéndr, Hom. 54; Helgi tekr at stynja fast, Gísl. 47; stynja dvergar, Vsp. 53, passim.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚾᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pret.
- preterite.
- subj.
- subjunctive.
Siterte verk og forfattere:
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)